På jakt etter populære jentenavn? Navn som Nora, Emma og Sofie har preget navnetoppen i Norge gjennom hele 2000-tallet – korte, vokalrike navn med myk klang. Her leser du hva som kjennetegner de mest populære jentenavnene, hvorfor a-endelsene har gjort comeback, og hvor du finner de ferskeste listene.
Hva kjennetegner de populære jentenavnene?
Jentenavnene som har dominert de siste tiårene, deler noen tydelige trekk:
- Korte – som regel to stavelser, ofte bare fire–fem bokstaver
- Vokalrike – navn som nesten bare består av myke lyder
- A-endelse – svært mange av dagens favoritter ender på -a
- Internasjonale – navn som uttales likt i store deler av verden
Typiske eksempler er Nora, Emma, Sofie, Ella, Olivia, Maja, Leah og Selma. Felles for dem er en lett, klangfull enkelhet – de er enkle å rope over lekeplassen, enkle å stave, og de fungerer i alle aldre.
Info: Den offisielle listen over jentenavn publiseres av Statistisk sentralbyrå hvert år i januar, med navnene nyfødte jenter fikk året før. Sjekk alltid SSB for de ferskeste tallene.
A-endelsenes store comeback
Det mest slående ved dagens jentenavn er alle a-endelsene. Slik har det ikke alltid vært. På 1960- og 70-tallet dominerte -e-navnene: Lene, Mette, Hanne, Anne og Grete preget barnekullene. Generasjonen før igjen bar gjerne navn som Bjørg, Astrid og Solveig.
Så snudde det. Fra årtusenskiftet har -a-navnene tatt over: Emma, Nora, Anna, Sara, Ida, Thea og Olivia. Skiftet illustrerer hvordan navnemote fungerer – det er ofte klangen og endelsen som går av og på moten, mer enn enkeltnavnene. Når først noen få a-navn slår an, drar de med seg hele klangfamilien.
Mange av a-navnene er dessuten gamle kjente i ny drakt. Anna har vært i bruk i Norge i århundrer, og Nora var populært allerede rundt forrige århundreskifte – Ibsens Nora i «Et dukkehjem» bar et navn i tiden. At de vender tilbake etter omtrent hundre år, er et skoleeksempel på 100-årsbølgen, som du kan lese mer om i Navnemote gjennom generasjonene.
Kortformer som selvstendige navn
En annen tydelig trend er at kjæleformer og kortformer nå brukes som fullverdige døpenavn. Mange av dagens mest populære jentenavn startet som kortformer av lengre navn:
| Kortform | Opprinnelig fullform |
|---|---|
| Nora | Eleonora / Honora |
| Ella | Elisabet / Eleonora m.fl. |
| Mia | Maria |
| Lena | Helena / Magdalena |
| Tuva | norrønt Tova/Tove |
Tidligere var det vanlig å døpe barnet Elisabet og kalle henne Ella i hverdagen. I dag hopper foreldrene rett til kortformen – den oppleves som friskere og mindre formell. Resultatet er at kortformene lever sitt eget liv i statistikken, uavhengig av moderformene. Lurer du på om du bør velge fullform eller kortform, får du hjelp i guiden Velge navn til barn.
Klassikere og tidløse jentenavn
Ikke alle populære jentenavn er motenavn. Noen navn har vært i jevn bruk i over hundre år og forsvinner aldri helt fra listene: Maria, Anna, Ingrid, Kristine og Marie er slike stayere. De topper sjelden, men ligger stabilt – og nettopp det gjør at de aldri «avslører» når bæreren er født.
For foreldre som ønsker et trygt navn uten tidsstempel, er disse klassikerne et godt valg. Les mer om hva som gjør et navn slitesterkt i artikkelen om tidløse navn.
Nordiske jentenavn på fremmarsj
Som for guttenavnene er det også blant jentenavn en tydelig nordisk bølge. Norrøne og nordiske navn som Sigrid, Astrid, Tuva, Frida, Solveig og Ylva velges igjen av stadig flere. Mange av dem bærer på tusen år gammel betydning: Ingrid er satt sammen av gudenavnet Ing og et ledd som betyr «vakker» eller «elsket».
Denne renessansen handler om mer enn klang – den handler om røtter og identitet. Fordypning finner du i artikkelen om norrøne navn, og det store trendbildet tegnes opp i Navnetrender i Norge.
Populære jentenavn og navnedagen
De fleste populære jentenavnene står i den norske navnedagskalenderen, som revideres jevnlig for å følge navnemoten – ved revisjonen i 2014 kom for eksempel trendnavnet Stella inn. 2026-listen inneholder 936 navn, hvorav 480 er kvinnenavn.
Du finner navnedag og betydning for hvert enkelt navn i registeret over jentenavn A–Å.
Ofte stilte spørsmål
Hva er de mest populære jentenavnene i Norge?
De siste årene har korte, vokalrike navn som Nora, Emma, Sofie, Ella og Olivia ligget høyt. Den nøyaktige topplisten publiseres av Statistisk sentralbyrå hvert år i januar.
Hvorfor ender så mange jentenavn på -a nå?
Endelser går av og på moten. Etter tiår der -e-navn som Lene, Mette og Hanne dominerte, har -a-endelsen gjort comeback fra årtusenskiftet – godt hjulpet av at mange gamle a-navn samtidig vendte tilbake med 100-årsbølgen.
Er det lurt å velge en kortform som Mia eller Ella som fullt navn?
Det er helt vanlig i dag og fullt lovlig. Vurder likevel om barnet kan ha glede av en fullform (som Maria eller Elisabet) å «vokse inn i» – begge deler fungerer godt.
Hvor mange heter et bestemt jentenavn?
Bruk «Hvor mange heter …»-søket hos Statistisk sentralbyrå – der ser du hvor utbredt et navn er i Norge.
Kilder og mer informasjon
- Statistisk sentralbyrå – navnestatistikk
- Almanakk for Norge (Almanakkforlaget) – den offisielle navnedagskalenderen
- Store norske leksikon – navn og navnehistorie
Sist oppdatert 2026. Innholdet er generell informasjon.