Finland er, sammen med Sverige, landet der navnedagstradisjonen står aller sterkest. For mange finner er navnedagen – nimipäivä – nesten like viktig som bursdagen: den huskes, nevnes og markeres, hjemme, på jobb og i mediene.
Der navnedagen fortsatt lever for fullt
De fleste finner vet sin egen navnedag like godt som nordmenn vet sin egen bursdag. Navnedagene trykkes i finske kalendere og almanakker, dagens navn leses opp, og en finne som har navnedag, får gjerne en hilsen fra både familie, venner og kolleger. Sammenlignet med Norge, der navnedagen er en stillfaren merkedag, er den finske feiringen langt mer synlig i hverdagen.
Historisk henger dette sammen med Sverige. Finland var i århundrer en del av det svenske riket og delte almanakktradisjonen der navnedager har fulgt kalenderen siden 1600-tallet. Mens tradisjonen forvitret i Norge og Danmark, holdt både Sverige og Finland fast på den – og i Finland fikk den om mulig enda sterkere feste. Les gjerne den svenske historien i artikkelen om navnedager i Sverige, og se hvor annerledes det gikk i Danmark.
Almanakk-kontoret ved Helsingfors universitet
Den finske navnedagslisten er ikke overlatt til tilfeldighetene. Den forvaltes av Helsingfors universitets almanakk-kontor, som har det faglige ansvaret for hvilke navn som står på hvilke datoer. Universitetets rolle gir den finske listen en offisiell tyngde, og oppdateringene bygger på navnebruken i befolkningen: blir et navn vanlig nok, får det til slutt sin plass i kalenderen. Den finske navnedagskalenderen inneholder flere hundre navn – i samme størrelsesorden som den norske.
Vil du se den offisielle, oppdaterte finske listen, finner du den hos Helsingfors universitets almanakk-kontor. Vi gjengir den ikke i sin helhet her, fordi listen forvaltes og revideres av universitetet – i motsetning til den svenske og danske listen, som du finner komplett hos oss.
To lister – finsk og finlandssvensk
Et særtrekk ved Finland er at landet er tospråklig, og det gjenspeiles i navnedagene. Det finnes både en finsk og en finlandssvensk navneliste. Samme dato kan dermed ha finske navn i den finske kalenderen og svenske navn i den finlandssvenske – slik at både finsk- og svenskspråklige finner sin navnedag i sin egen språktradisjon. Det er noe helt eget for Finland, og et fint bilde på hvordan navnedagen speiler landets kultur.
Til sammenligning forvaltes den norske kalenderen av Almanakkforlaget, som innførte den i 1988 med hjelp av navneforskere. Historien bak finner du i artikkelen om navnedagen i Norge.
Slik markeres nimipäivä
Den finske navnedagsfeiringen ligner den svenske: hjertelig, men uhøytidelig.
- Gratulasjoner fra familie, venner og kolleger – «hyvää nimipäivää!»
- Kaffe og kake – gjerne slik at den som har navnedag, byr på kaken, ikke omvendt.
- Små oppmerksomheter til barn: en overraskelse ved frokosten eller en markering i barnehagen.
- Navnedagen i mediene – dagens navn leses opp og trykkes i kalendere og aviser, så alle vet hvem som «eier» dagen.
Vil du hente inspirasjon fra finnene, finner du konkrete tips i artikkelen om hvordan du feirer navnedag.
Ofte stilte spørsmål
Er navnedagen viktigere enn bursdagen i Finland?
Ikke viktigere, men for mange finner nesten like viktig. Navnedagen huskes og markeres bredt – med gratulasjoner, kaffe og kake – og står trykt i finske kalendere og aviser.
Hvem bestemmer de finske navnedagene?
Almanakk-kontoret ved Helsingfors universitet forvalter de finske navnedagslistene. Det finnes både en finsk og en finlandssvensk liste, slik at begge språkgruppene har sine egne navnedager.
Har Finland og Norge samme navnedager?
Nei, hvert land har sin egen liste, og samme navn kan ha ulik dato i ulike land. Den norske datoen for et navn finner du i navneregisteret eller i navnedagskalenderen.
Kilder og mer informasjon
- Helsingfors universitets almanakk-kontor – den offisielle finske navnedagskalenderen
- Almanakk for Norge (Almanakkforlaget) – den offisielle norske navnedagskalenderen
- Store norske leksikon – navnedag og almanakktradisjonen
Sist oppdatert 2026. Innholdet er generell informasjon.