Navnedagen i Norge

Av Navnedag.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Norge har en navnedagstradisjon med et uvanlig hull i seg. Navnedager sto i de norske almanakkene i århundrer, men ble tatt ut tidlig på 1900-tallet – den gamle navnekalenderen gjaldt fram til 1911. Først i 1988, etter 77 år uten navnedager, innførte Almanakkforlaget dagens norske navnedagskalender.

Navnedager i de gamle norske almanakkene

I århundrer var almanakken en av de viktigste trykksakene i norske hjem. Der fant folk måneder og uker, solens gang, markedsdager – og ved hver dato sto et navn. Navnene var en arv fra den katolske helgenkalenderen, der nesten hver dag i året bar navnet til en helgen.

Etter reformasjonen mistet helgendagene sin religiøse rolle i Norge, men navnene ble stående i almanakkene som ren kalendertradisjon. Ved siden av almanakken levde også primstaven, den norske kalenderstaven, der mange av merkedagene nettopp er gamle helgendager. Hvordan hele denne tradisjonen oppsto, kan du lese i navnedagens historie.

Borte i 77 år

Tidlig på 1900-tallet ble navnedagene tatt ut av de norske almanakkene. Den gamle navnekalenderen gjaldt fram til 1911 – deretter var Norge i praksis uten navnedagskalender.

Mens svenskene fortsatte å feire namnsdag med navn som hadde stått i almanakken siden 1600-tallet, og finnene holdt navnedagen nesten like høyt som fødselsdagen, ble navnedagen i Norge et fjernt minne. I 77 år – fra 1911 til 1988 – fantes det ingen norsk navnedagskalender. Kontrasten til nabolandene er slående, og du kan lese mer om den i artiklene om navnedager i Sverige og Finland.

1988: Almanakkforlaget henter navnedagen hjem

I 1988 tok Almanakkforlaget grep og innførte en helt ny norsk navnedagskalender, utarbeidet med hjelp av navneforskere. Målet var en kalender som passet det norske navnetilfanget – ikke en kopi av den svenske eller en gjenoppliving av helgenkalenderen.

Det er verdt å merke seg hva slags kalender dette er: en moderne, konstruert kalender. Mange datoer sammenfaller med gamle helgendager, men kalenderen er ikke en direkte videreføring av dem. Navneforskerne fordelte navnene utover året, og la ofte språklig beslektede navn på samme dato – som Gunnar og Gunn, eller Dagfinn og Dagfrid.

Navnedagskalenderen i Norge i dag

Siden 1988 har navnedagen sakte funnet tilbake til norske kalendere, dagbøker og aviser. Kalenderen har likevel en annen stilling her enn i Sverige og Finland:

• Ingen offisiell status. Navnedagen er en uformell merkedag som står i almanakker og kalendere – ikke en offentlig fastsatt dag.
• Levende, men lavmælt. Mange nordmenn kjenner navnedagen sin og setter pris på en liten hilsen, men få holder selskap slik man gjør i Sverige, Finland eller Hellas.
• Kalenderen holdes oppdatert. Den er revidert i 1998, 2009, 2014, 2017, 2022 og 2025, slik at navnene følger navnemoten. Hvordan det foregår, kan du lese i artikkelen om hvordan navnedagskalenderen endres.
• De fleste datoer har 2–3 navn, ofte språklig beslektede former av samme navn.

Når er navnedagen min? Slik finner du den

Lurer du på når navnedagen din er? Det er raskt gjort å finne ut:

1. Sjekk dagens dato. På siden navnedag i dag ser du hvem som feires akkurat nå.
2. Slå opp navnet ditt. I navneregisteret A–Å finner du navnedato, betydning og opprinnelse for hvert enkelt navn.
3. Bla i kalenderen. Hele året ligger i navnedagskalenderen, måned for måned.

Finner du ikke navnet ditt? Da står det trolig ikke i årets liste. Kalenderen rommer et stort, men begrenset antall navn, og hvilke navn som er med, justeres ved revisjonene.

Ofte stilte spørsmål

Når fikk Norge navnedagskalenderen tilbake?

I 1988, da Almanakkforlaget innførte dagens norske navnedagskalender, utarbeidet med hjelp av navneforskere. Da hadde Norge vært uten navnedager siden 1911.

Hvorfor forsvant navnedagene fra de norske almanakkene?

Navnedagene ble tatt ut av almanakkene tidlig på 1900-tallet; den gamle navnekalenderen gjaldt fram til 1911. Deretter var navnedagen borte fra norske kalendere i 77 år.

Er navnedagen en offisiell dag i Norge?

Nei. Navnedagen har ingen offisiell status i Norge – den er en uformell merkedag som står i almanakker og kalendere.

Hvilke dager har ikke navnedag?

Tre dager står uten navn i den norske kalenderen: 1. januar, 29. februar og 25. desember. Den norske kirke regner likevel 1. januar som Jesu navnedag.