Slik endres navnedagskalenderen

Av Navnedag.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Navnedagskalenderen er ingen museumsgjenstand – den er et levende dokument som følger navnemoten. Siden Almanakkforlaget innførte kalenderen i 1988, er den revidert seks ganger: i 1998, 2009, 2014, 2017, 2022 og 2025. Ved hver revisjon tas navn inn og ut, slik at kalenderen speiler navnene nordmenn faktisk bærer.

Hvorfor revideres navnedagskalenderen?

Formålet med kalenderen er at flest mulig nordmenn skal finne navnet sitt i den. Men navnemoten står aldri stille: Den går i bølger, der besteforeldregenerasjonens navn gjerne vender tilbake etter omtrent hundre år, mens andre navn glir ut av bruk. En kalender som skulle speile navnebruken i 1988, ville truffet stadig dårligere for barna som fødes i dag.

Derfor gjennomgås kalenderen med jevne mellomrom. Navn som knapt gis til nyfødte lenger, må vike plassen for navn på vei opp. Slik forblir kalenderen relevant for nye generasjoner – samtidig som klassikerne som aldri går av moten, blir stående. Du kan lese mer om bølgene i navnemoten i guiden om navnetrender i Norge.

Revisjonene år for år

Siden starten i 1988 har kalenderen vært gjennom seks revisjoner:

2014: Leidulf og Sollaug ut, Storm og Stella inn

Revisjonen i 2014 viser prinsippet i praksis. Navn som Leidulf og Sollaug, som svært få nyfødte fikk, ble tatt ut av kalenderen. Inn kom i stedet Storm og Stella – korte, klangfulle navn av det slaget som har preget navnemoten på 2000-tallet.

2017: kalenderen speiler et nytt Norge

Revisjonen i 2017 markerte noe nytt: For første gang fikk elleve navn med arabisk og muslimsk bakgrunn plass i den norske navnedagskalenderen, blant andre Mohammad, Aisha og Hassan. Bakgrunnen er enkel – innvandring har gitt Norge et langt rikere navnemangfold, og Mohammad er blant de vanligste guttenavnene i Oslo. En kalender som skal speile navnene i Norge, må også romme disse. Mer om utviklingen finner du i artikkelen om nye navn i Norge.

Hvordan velges navnene?

Kalenderen ble i sin tid utarbeidet med hjelp av navneforskere, og revisjonene bygger på kunnskap om hvilke navn som faktisk er i bruk. Noen hovedprinsipper går igjen:

• Navnemoten avgjør. Navn som er i ferd med å dø ut blant nyfødte, tas ut; navn i vekst tas inn.
• Beslektede navn samles. Navnene på samme dato er ofte språklig i slekt – som Gunnar og Gunn, eller Dagfinn og Dagfrid.
• De fleste datoer får 2–3 navn, slik at flest mulig finner sin dag.
• Nesten hele året fylles. Bare 1. januar, 29. februar og 25. desember står uten navn.

2026-listen i tall

Etter 2025-revisjonen, som gjelder fra 2026-almanakken, inneholder kalenderen i alt 936 navn:

• 480 kvinnenavn
• 451 mannsnavn
• 5 navn som brukes av begge kjønn: Alex, Ariel, Iman, Isa og Noor

At kalenderen nå rommer navn brukt av begge kjønn, speiler også en tydelig tendens i tiden – les mer i guiden om unisexnavn. Hele listen, fordelt på datoer, finner du i navneregisteret A–Å.

Ofte stilte spørsmål

Hvor ofte endres navnedagskalenderen?

Det er ingen fast syklus, men kalenderen er revidert seks ganger siden 1988: i 1998, 2009, 2014, 2017, 2022 og 2025. Den siste revisjonen gjelder fra 2026-almanakken.

Hvorfor har ikke navnet mitt navnedag?

Kalenderen rommer 936 navn, og hvilke navn som er med, avgjøres av navnemoten. Er navnet ditt sjeldent eller på vei ut av bruk, kan det ha gått ut ved en revisjon – eller aldri ha vært med.

Kan navnedagen min flytte seg?

Ja, i prinsippet. Ved revisjonene tas navn inn og ut, og listen justeres. Derfor er det lurt å sjekke gjeldende kalender fremfor eldre trykte utgaver.

Hvor mange navn har navnedag i 2026?

936 navn: 480 kvinnenavn, 451 mannsnavn og 5 navn som brukes av begge kjønn (Alex, Ariel, Iman, Isa og Noor).