Dobbeltnavn: To fornavn eller bindestrek?

Av Navnedag.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Anne Marie eller Anne-Marie? Forskjellen ser liten ut på papiret, men den betyr noe – både juridisk og i hverdagen. Uten bindestrek har barnet to fornavn som kan brukes hver for seg; med bindestrek er det ett navn som hører sammen. Her får dere hele bildet: hva navneloven sier, hva som er praktisk lurt, og hvorfor dobbeltnavn har så lang tradisjon i Norge.

Hva er egentlig et dobbeltnavn?

«Dobbeltnavn» brukes i dagligtale om to litt ulike ting, og det er lurt å skille dem:

• Dobbelt fornavn: To fornavn skrevet med mellomrom, som Anne Marie, Jan Erik eller Karl Oskar. Juridisk er dette to fornavn. Barnet – og senere den voksne – kan bruke ett av dem eller begge, og i registre og dokumenter står begge oppført.
• Bindestreksnavn: Ett fornavn satt sammen med bindestrek, som Anne-Marie, Jan-Erik eller Karl-Oskar. Dette regnes som ett navn, og hele navnet er «det man heter».

I praksis handler valget om hvor tett navnene skal henge sammen. Heter man Anne-Marie, forventer man å bli kalt Anne-Marie. Heter man Anne Marie, må man regne med at mange bruker bare Anne – og for noen er nettopp den fleksibiliteten poenget.

Hva sier navneloven om dobbeltnavn?

Navneloven av 2002 er romslig, og begge varianter er fullt lovlige. De viktigste punktene:

• Alle skal ha fornavn og ett etternavn – men det er ingen øvre grense i loven som hindrer flere fornavn. To (eller flere) fornavn er helt vanlig.
• For etternavn er regelen motsatt av det mange tror: doble etternavn skal skrives med bindestrek. Man kan altså ikke ha «Berg Hansen» som to løse etternavn, men «Berg-Hansen» som ett dobbelt etternavn går fint.
• Fornavn kan som ellers ikke være til vesentlig ulempe for barnet, og navn som er registrert som etternavn, godtas normalt ikke som fornavn.
• Vil man senere bytte mellom variantene – for eksempel fra Anne Marie til Anne-Marie – er det en navneendring som meldes digitalt til Skatteetaten. Navneendring er gratis, og nettopp dobbeltnavn-varianter er blant de praktiske unntakene fra hovedregelen om at man bare kan endre navn én gang hvert tiende år.

Hele regelverket er forklart i artikkelen om navneloven, og fremgangsmåten for endring finner du i slik bytter du navn.

Fordeler og ulemper med de to variantene

Merk at boksene over viser hver variants egenart – ikke at den ene er «riktig». Begge har dype røtter i norsk navnetradisjon, og valget er først og fremst et spørsmål om hvordan dere ønsker at navnet skal brukes.

Tradisjonen: fra Anne Marie til Jan-Erik

Doble fornavn har lang historie i Norge. Kombinasjoner med Anne, Marie, Karl, Johan og Kristine går igjen i kirkebøkene gjennom flere hundre år, ofte som en måte å kalle opp to besteforeldre eller slektninger på samtidig – oppkallingstradisjonen sto sterkt helt fram til 1900-tallet. Å gi barnet farmors og mormors navn i ett, som Anna Kristine, løste et klassisk familiediplomatisk dilemma. Mer om denne skikken finner du i artikkelen om oppkallingstradisjonen.

Bindestreksnavnene hadde sin store storhetstid i etterkrigstiden, da kombinasjoner som Jan-Erik, Per-Arne og Ann-Kristin preget klasselistene. Senere har moten svingt mot korte, vokalrike enkeltnavn, men dobbeltnavnene forsvinner aldri helt – de går i bølger, som navnemote flest. Hvordan slike bølger beveger seg, kan du lese om i navnemote gjennom generasjonene.

En hyggelig bonus for dobbeltnavn: har begge navnene plass i navnedagskalenderen, kan man i prinsippet markere to navnedager i året. Sjekk begge navnene i navneregisteret A–Å eller bla i navnedagskalenderen.

Praktiske råd før dere velger dobbeltnavn

1. Si hele navnet høyt – med etternavn. Tre–fire navn på rad blir fort langt. «Anne Marie Kristoffersen Haugen» er mye å rope over en fotballbane. Rytmen bør flyte, ikke snuble.
2. Bestem dere for hva barnet faktisk skal kalles. Skal dagligtalen være «Anne Marie», «Anne» eller «Mia»? Hvis dere allerede vet at bare det ene navnet skal brukes, vurder om det andre heller bør stå som nummer to – eller droppes.
3. Test forkortelser og initialer. To fornavn gir flere initialer. Sjekk at kombinasjonen ikke staver noe uheldig, og tenk gjennom naturlige kallenavn – samme øvelse som i den store guiden til å velge navn.
4. Tenk på skjemaer og systemer. Barnet skal skrive navnet sitt tusenvis av ganger. Bindestrek og lange navnerekker fungerer fint i Norge, men kan bli klippet eller endret i utenlandske billettsystemer. Ikke avgjørende – men verdt å vite.
5. Sjekk at navnene kler hverandre. To navn med samme stil og opprinnelse – to nordiske, to bibelske – klinger ofte best sammen. Prinsippene er de samme som for søskennavn som passer sammen.

Ofte stilte spørsmål

Er Anne Marie og Anne-Marie samme navn?

Nei. Anne Marie er to fornavn som kan brukes hver for seg, mens Anne-Marie er ett fornavn som hører sammen. Juridisk behandles de ulikt, og å bytte mellom dem er en navneendring.

Hvor mange fornavn kan et barn ha?

Navneloven krever fornavn og ett etternavn, men setter ingen praktisk grense for antall fornavn. To fornavn er helt vanlig, og flere er også mulig – men tenk på lengden i hverdagen.

Kan vi ha dobbelt etternavn uten bindestrek?

Nei. Etter navneloven skrives doble etternavn med bindestrek, for eksempel Berg-Hansen. Ønsker dere et ekstra slektsnavn uten bindestrek, er mellomnavn løsningen.

Kan man fjerne eller legge til bindestreken senere?

Ja. Det meldes som navneendring til Skatteetaten, det er gratis, og dobbeltnavn-varianter er blant de praktiske unntakene fra tiårsregelen for navneendring.