Et mellomnavn er et navn av etternavnstype som står mellom fornavnet og etternavnet – typisk et slektsnavn, som mors etternavn. Det er ikke det samme som et ekstra fornavn: i «Anne Marie Berg Hansen» er Anne og Marie to fornavn, Berg et mellomnavn og Hansen etternavnet. Mellomnavn er helt valgfritt etter navneloven, og du kan som hovedregel ta som mellomnavn de navnene du kunne tatt som etternavn.
Hva er et mellomnavn?
I norsk navnerett har ordet «mellomnavn» en presis betydning: det er et navn av etternavnstype som bæres mellom fornavnet og etternavnet. Det er altså ikke bare «navnet i midten» – det avgjørende er hva slags navn det er:
| Navn | Fornavn | Mellomnavn | Etternavn |
|---|---|---|---|
| Anne Marie Hansen | Anne Marie (to fornavn) | – | Hansen |
| Anne Berg Hansen | Anne | Berg | Hansen |
| Anne Marie Berg Hansen | Anne Marie | Berg | Hansen |
Navneloven av 2002 krever at alle har fornavn og ett etternavn – mellomnavnet er den valgfrie plassen imellom. Mange bruker den til å bære med seg et slektsnavn: barnet får for eksempel mors etternavn som mellomnavn og fars som etternavn, slik at begge familienavnene lever videre.
Mellomnavn eller dobbelt fornavn – hva er forskjellen?
Dette er det vanligste forvirringspunktet, og forskjellen har praktisk betydning:
- Dobbelt fornavn (Anne Marie, Jan Erik) er to fornavn. Begge er navn av fornavnstype, og begge er en del av det du «heter til fornavn». Les mer i artikkelen om dobbeltnavn.
- Mellomnavn (Berg i «Anne Berg Hansen») er et navn av etternavnstype. Det følger i hovedsak etternavnsreglene, ikke fornavnsreglene.
Skillet betyr blant annet at du ikke fritt kan flytte et navn mellom kategoriene: et vanlig fornavn kan som hovedregel ikke gjøres til mellomnavn, og et registrert etternavn kan normalt ikke tas som fornavn. Noen navn har riktignok tradisjon både som fornavn og etternavn, og for slike finnes det unntak – Skatteetaten avgjør tvilstilfellene.
Info: I dagligtalen sier mange «mellomnavn» om det andre fornavnet sitt («jeg heter Marie til mellomnavn»). Det er helt greit i praten rundt kjøkkenbordet – men i folkeregisteret og i navneloven er Marie i «Anne Marie Hansen» et fornavn, ikke et mellomnavn.
Hvilke mellomnavn kan du ta?
Tommelfingerregelen er enkel: de navnene du kan ta som etternavn, kan du som hovedregel også ta som mellomnavn. Det betyr at etternavnsreglene i navneloven styrer:
- Frie etternavn – navn med flere enn 200 bærere – kan i utgangspunktet tas som mellomnavn av hvem som helst.
- Beskyttede etternavn – navn med 200 eller færre bærere – krever som hovedregel samtykke fra alle som bærer navnet. Nær familie står i en annen stilling: navn fra egen slekt kan du normalt ta.
- Slektsnavn er den vanligste kilden: mors eller fars etternavn, besteforeldres etternavn eller andre navn du har tilknytning til gjennom familien.
Detaljene – blant annet nøyaktig hvilke slektsledd som gir rett til hvilke navn – står i navneloven og forklares hos Skatteetaten. Er du i tvil, spør der før du melder. Hele oversikten over frie og beskyttede navn finner du i artikkelen om etternavn.
Hvorfor velge mellomnavn til barnet?
Mellomnavnet er en fleksibel plass, og familier bruker den ulikt. De vanligste grunnene:
- Begge slektsnavn videre: barnet bærer både mors og fars familienavn uten et langt dobbelt etternavn.
- Oppkalling: et slektsnavn fra en besteforelder eller oldeforelder lever videre – en moderne variant av den gamle oppkallingstradisjonen.
- Gårdsnavn og røtter: mange henter fram igjen gårdsnavn fra slekten, navn som var folks «etternavn» før faste etternavn ble påbudt i 1923. Mer om det i norske navneskikker gjennom tidene.
- Fleksibilitet senere: et mellomnavn kan senere gjøres om til (del av) etternavn ved en navneendring – for eksempel i et dobbelt etternavn med bindestrek.
Fordeler med mellomnavn
- Begge familienavn følger barnet
- Knytter barnet til slekt og historie
- Gir valgmuligheter ved senere navneendring
- Valgfritt å bruke i hverdagen
Verdt å tenke på
- Fullt navn blir lengre på papirer og billetter
- Mellomnavnet vises ikke alltid i alle systemer
- Forveksles ofte med dobbelt fornavn
Slik tar, endrer eller fjerner du et mellomnavn
Mellomnavn meldes på samme måte som andre navnevalg: digitalt til Skatteetaten, gratis. For nyfødte velger du eventuelt mellomnavn i samme melding som fornavn og etternavn – se guiden om å melde navn på nyfødt. Voksne kan ta, endre eller fjerne mellomnavn gjennom en vanlig navneendring; fremgangsmåten står i slik bytter du navn.
Husk hovedregelen om at navn bare kan endres én gang hvert tiende år – med praktiske unntak, blant annet ved ekteskap og retur til tidligere navn. Og som alltid i navnesaker: reglene har flere detaljer enn en oversiktsartikkel kan dekke, så sjekk Skatteetaten eller lovteksten på Lovdata før du melder.
Ofte stilte spørsmål
Er mellomnavn og dobbelt fornavn det samme?
Nei. Et dobbelt fornavn (Anne Marie) er to fornavn. Et mellomnavn er et navn av etternavnstype som står mellom fornavnet og etternavnet, for eksempel Berg i «Anne Berg Hansen».
Må barnet ha mellomnavn?
Nei. Navneloven krever bare fornavn og ett etternavn. Mellomnavn er helt valgfritt – mange velger det for å gi barnet begge foreldrenes slektsnavn.
Kan jeg ta et vanlig fornavn som mellomnavn?
Som hovedregel nei. Mellomnavn skal være navn av etternavnstype, så fornavnsreglene og etternavnsreglene holder kategoriene adskilt. For navn med tradisjon som både fornavn og etternavn finnes unntak – Skatteetaten vurderer tvilstilfellene.
Kan et mellomnavn bli etternavn senere?
Ja, som hovedregel. Siden mellomnavn er navn av etternavnstype, kan det gjennom en navneendring gjøres til etternavn eller del av et dobbelt etternavn med bindestrek, innenfor lovens vanlige regler.
Kilder og mer informasjon
- Skatteetaten – navnevalg og navneendring
- Lovdata – lov om personnavn (navneloven)
- Språkrådet – om navn og navneskikk
Sist oppdatert 2026. Innholdet er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning.