Alle nyfødte i Norge skal ha fått meldt navn innen seks måneder etter fødselen. Meldingen sender du digitalt til Skatteetaten – det er gratis og gjort på noen minutter når dere først har bestemt dere. Melder dere ikke navn i tide, får barnet automatisk morens etternavn. Her er fristene, fremgangsmåten og noen tips til selve navnevalget.
Kort oppsummert
- Frist
- Innen 6 måneder etter fødselen
- Hvordan
- Digital melding til Skatteetaten (folkeregisteret)
- Pris
- Gratis
- Hvis fristen oversittes
- Barnet får automatisk morens etternavn
- Må meldes
- Fornavn og etternavn – mellomnavn er valgfritt
6-månedersfristen – hva betyr den i praksis?
Etter navneloven skal barnet ha fått meldt navn innen seks måneder etter fødselen. Fristen gjelder hele navnet: fornavn, eventuelt mellomnavn og etternavn. Det er foreldrene med foreldreansvar som melder navnet.
Seks måneder høres lenge ut, men tiden går fort med en nyfødt i hus. Mange melder navnet i løpet av de første ukene – gjerne så snart navnevalget har «satt seg» – slik at barnet raskt får fullt navn i folkeregisteret. Det er praktisk: navnet brukes ved legebesøk og helsestasjon, i pass om dere skal reise, og i alt av offentlige registre.
Info: Barnet blir folkeregistrert med fødselsnummer kort tid etter fødselen uansett – fødselen meldes fra sykehuset. Navnemeldingen er et eget steg som dere selv gjør etterpå.
Hva skjer hvis dere ikke melder navn i tide?
Oversittes fristen, sier loven klart hva som skjer med etternavnet: barnet får automatisk morens etternavn. Det skjer altså ikke «ingenting» – folkeregisteret trenger et etternavn, og loven har bestemt hvilket.
Dette er en sikkerhetsventil, ikke en straff. Men det er verdt å unngå å havne der, av flere grunner:
- Barnet kan bli stående uten fornavn i registeret i mellomtiden, noe som skaper plunder i alt fra pass til helsevesen.
- Var planen et annet etternavn – for eksempel fars, eller et dobbelt etternavn – må dere ordne det som en endring i etterkant.
- Skatteetaten purrer og følger opp meldinger som uteblir; det er ekstra rot dere ikke trenger i småbarnsperioden.
Merk: Klarer dere ikke å enes om navnet, eller dukker det opp spørsmål om samtykke og foreldreansvar, ta kontakt med Skatteetaten i god tid før fristen. Ikke la seksmånedersdagen komme overraskende.
Slik melder du navnet – steg for steg
- Bestem navnet. Fornavn og etternavn må meldes; mellomnavn er valgfritt. Trenger dere hjelp til selve valget, har vi en egen guide om å velge navn til barn.
- Sjekk at navnet er innenfor reglene. Fornavnet kan ikke være til vesentlig ulempe for barnet, og som hovedregel ikke et navn som er registrert som etternavn. Skal barnet ha et sjeldent etternavn utenfra egen slekt, kan det være beskyttet (200 eller færre bærere) og kreve samtykke – se artikkelen om etternavn.
- Logg inn hos Skatteetaten. Navn på nyfødt meldes digitalt via Skatteetatens tjeneste, med elektronisk ID. Tjenesten er gratis.
- Fyll ut og send meldingen. Oppgi fornavn, eventuelt mellomnavn og etternavn. Ved felles foreldreansvar skal begge foreldre medvirke – tjenesten leder dere gjennom det.
- Vent på registreringen. Når navnet er registrert i folkeregisteret, er det barnets offisielle navn. Da kan dere bestille pass og annet der navnet trengs.
Tips til navnevalget før dere melder
Navnet skal barnet bære lenge, og hovedregelen om navneendring bare én gang hvert tiende år gjelder også barn (med visse unntak). Noen råd fra navnehold:
- Si navnet høyt – sammen med mellomnavn og etternavn. Rytmen i det fulle navnet betyr mye.
- Prøv det i hverdagen: rop det over en lekeplass, skriv det i en signatur. Fungerer det både på en toåring og en femtiåring?
- Sjekk betydning og opprinnelse i navneregisteret vårt A–Å – der ser dere også når navnet har navnedag.
- Tenk på søsken: mange vil at navnene i søskenflokken skal klinge sammen – se artikkelen om søskennavn som passer sammen.
- Vurder oppkalling: et slektsnavn som mellomnavn er en fin måte å hedre besteforeldre på, i tråd med den norske oppkallingstradisjonen.
- Ikke stress før fødselen: mange venter med å låse valget til de har møtt barnet – fristen gir dere god tid.
Bra å vite: Når navnet er registrert, får barnet også en navnedag å feire, hvis navnet står i den norske navnedagskalenderen. Sjekk datoen i navnedagskalenderen.
Etter meldingen: pass, helsestasjon og det praktiske
Når navnet er på plass i folkeregisteret, faller det meste på plass av seg selv – offentlige etater henter navnet derfra. Det dere typisk gjør selv:
- Pass: skal dere ut og reise, bestiller dere pass til barnet etter at navnet er registrert. Alle barn må ha eget pass.
- Bank: oppretter dere sparekonto til barnet, trengs det registrerte navnet.
- Helsestasjon og fastlege: navnet følger automatisk, men si gjerne fra ved første kontroll etter registreringen.
Angrer dere på navnet? Navn kan endres ved melding til Skatteetaten, men hovedregelen er som nevnt én endring hvert tiende år, med visse unntak. Fremgangsmåten står i guiden slik bytter du navn.
Ofte stilte spørsmål
Hvor lang frist har vi på å gi barnet navn?
Barnet skal ha fått meldt navn innen seks måneder etter fødselen. Meldingen sendes digitalt til Skatteetaten og er gratis.
Hva skjer hvis vi ikke melder navn innen fristen?
Da får barnet automatisk morens etternavn. Ønsket dere noe annet – for eksempel fars etternavn eller et dobbelt etternavn – må det ordnes som en endring i etterkant. Meld derfor navnet i god tid.
Må vi melde mellomnavn samtidig?
Mellomnavn er valgfritt, men det er praktisk å melde hele navnet – fornavn, eventuelt mellomnavn og etternavn – i én og samme melding.
Kan vi gi barnet et helt uvanlig fornavn?
Som hovedregel ja – navneloven er liberal. Grensen går ved navn som kan bli til vesentlig ulempe for barnet, og som hovedregel kan et registrert etternavn ikke brukes som fornavn. Skatteetaten vurderer tvilstilfellene.
Kilder og mer informasjon
- Skatteetaten – navnevalg og melding av navn på nyfødt
- Lovdata – lov om personnavn (navneloven)
Sist oppdatert 2026. Innholdet er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning.